Jeg er i Rogaland, og har vært her nå den siste uken, og har det superbra. Har vært så deilig å komme hjem til fjernt og nært at jeg har helt glemt å oppdatere her inne. Jeg har havnet tilbake på gamle-jobben her i lille kardemomme by, vært på besøk i oljebyen og attpåtil fått med meg søskenbarn-middag, noe som alltid er gullverdt. Hvilken gjeng og hvilken stemning! At bloggen ble et tema ble vel nærmest litt små pinlig, men artig å høre at det er flere av dere lesere som er familie, alltid stas å vite at dere er her! 
Tidligere fikk jeg også med meg (og ble attpåtil meldem) “Visekveld” nede på Arkivet, arrangert av ingen ringere enn Stavanger Vise & Lyrikklubb! Og jeg skal bare si dere det, at man skal ikke kimse av bluegras-genren, du blir rett og slett glad! To tomler opp for en fin-fin aften, men ikke tre tomler, for samme kveld klarer jeg(!) å miste mobilen min. Alt for opptatt av min tissetrenghet og mine supre julegavekupp, så presterer jeg å glemme den, og før jeg rekker å summe meg er den borte, og finnes ingen steder. Så i håp om å trekke like mange lesere som jeg en gang gjorde da jeg skrev om den telefonen, så kan jeg jo gjøre det igjen, kanskje klare å slå min supre rekord på 118 besøkene på en og samme dag….min aller kjære blåe Sony Ericsson w500i er borte… r.i.p
MEN, frykt ikke, dere kan fremdeles sende meg julehilsner og festlige mms´er til krampa tar dere, for jeg har det samme nummeret enda, flaks! Merker at jeg allerhelst vil skrive minst mulig om hvor sykt kjibt og teit det har vært å miste mobilen min, ettersom det er så enormt mye informasjon og diverse diverse som ligger på den. ikke at jeg tror at så mange utenom meg selv har interesse av det, men likevel, litt ekkelt å vite at “livet” ditt er på avveie.
Nå sitter jeg og synger og svinger meg til Spotifys mange suverene julesanger. Det er ellers stille fra den andre siden av spisebordet, der sitter min kjære mor. Og innimellom all klippingen så hører jeg sånne små “trudelutter” som gir henne en bekreftelse på hennes prestasjon i kabalen, hun er blitt oppriktig god! Hun mener jeg skal si at hun har fått opp edderkoppkabalen på 114 trekk. Kan du bedre?
Julen nærmer seg, dagene forsvinner og venner og bekjente kommer hjem, og jeg gleder meg utrolig mye til å se dem alle igjen. Her forleden var jeg på pepperkakehusbaking med en gjeng fra Lundehaugen, noe som var kjempe koselig, ikke at huset ble så vakkert, men det er dog heller prosessen og tiden sammen vi husker og verdsetter! Jeg kan fortelle at jeg laget “de tre grise-menn” og et hundehus. Særdeles fornøyd.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg har hatt litt vondt av at jeg ikke har skrevet noe til dere den siste tiden, men ting går i glemmeboken, og jeg har hatt mer enn nok med å servere doble kaffe latter og tørket bord, enn delt de særeste historier med dere, men julen har såvidt begynt, og jeg har enda ikke gjenforent meg med det “eneste” utestedet i Kardemomme by, og DET blir nok et innlegg for seg selv!
Skal forresten ut i morgen på vift med noen av de kjekkeste jentene i byen, det blir stas og dra på seg fin kjolen og de umenneskelig høye hælene som ingen klarer å gå på for å snakke tull og vås og bare omgås, det er det jeg liker best med julen, kunne omgås med dem man har savnet og liker mest.
Stor førjuls-klem fra Emilie.
