jag lovar… det var jag!

Jøsses, disse dagene flyr av sted. Og jeg sitter i stua og ikke riktig vet hvor dagen går henn. Noe jeg vet er at jeg i det siste har brukt litt (for) mye tid til å sette meg inn i Six feet under. Har aldri sett det før, og nå som jeg har unnagjort alt som er av MadMen første til fjerde sessong, da hopper man videre i rekka. Så det har jeg da gjort. Det er ganske trist og dystert, men dog veldig spennende på en rar måte. Liker det!

Jeg glemte forresten helt å fortelle om at jeg tviholdt på Familjen-vokalisten! Da jeg, Marius og Janne var på konserten, fant vi ut at ettersom vi faktisk hadde betalt såpass mye og gledet oss så lenge, så stilte vi oss forrerst. Så der stod vi da. Mini liten scene i det høyst overkommelige lokale på Blæst. De tre vennene og Familjen. Det var koselig og utrolig gøyalt. Vi danset og koste oss meget! Og du vet når konserten begynner å ta seg opp og de spør hva vi gjerne vil høre, og flere ikke helt visste riktig, og jeg antok at de ikke hadde hørt særlig på dem, eller totalt hjernteppe (den slags kan man få når man gjerne ønsker å prestere!), så da gaulte jeg ut en av mine favoritter “det snurrar i min skalle” (klsije.. jaja, samma det… ), og han stoppet og lo og så på meg og sa “Jammen den kommer om inte så lenge, först tenkte jag och spela den her!” Så svingte de løs på “Det var jag” som er en uhorvelig kul sang. Og etter at man har opprettet et liten samtale med publikum, så vil man gjerne ta på dem. Så det gjorde han da, og der var jeg igjen. Om han ikke allerede er gift og alt det der som følger når man blir superstjerne, så vet han absolutt hvor jeg er! Og det er jo litt greit.. haha, jeg må le litt nå i ettertid, men tro meg i kampens hete var jeg 14 og ellevill! (og vet dere, av de av dere som kjenner meg, så tror jeg ikke dere er spesielt overrasket! haha! )

Sånn, det var ukas skrytepave-avsnitt!

i morgen venter jeg 6 av mine venner fra klassen på Rekefest! Det skal bli oppriktig stas og utrolig koselig. Jeg prøver å få laget til at vi kan møtes til middag i ny og ne, og det ser ut til at det er mulighet for at det kan bli. Det kan jeg like!

Men hei, inntil da så har jeg en voldsbok av Anne Gjelsvik som jeg skal få bli ferdig med å lese (omtrent 200 sider igjen, men det skal gå!)

Huhei sålenge!

(haha, det slår meg at dere egentlig ikke får spesielt mye igjen av denne bloggen min, men men, den eksisterer jo, og jeg velger og oppdatere userriøst i ny og ne for de få som stikker hodet innom daglig! hepp hepp for dere! )

Emilie.